Ferskvannsfiskenes verden (s188)
Noen fiskearter forekommer bare i klar, ofte ganske strie elver og bekker. Andre finner vi bare i langsomtrenende, grumsete lavlandselver. Noen fisker jager omkring oppe ved overflaten i innsjøer. Andre holder seg mer i ro nede ved bunnen. Det finnes til og med fisk som kan leve en bestemt innsjø eller elv - og ikke noe annet sted i verden. Noen fisker vandrer frem og tilbake mellom forskjellige miljøer, avhengig av årstid eller tid på dagen.
De fleste ferskvannsfisk foretrekker å oppholde seg ved grensen mellom to forskjellige miljøer. Derfor finner vi ofte fisk inne ved siv- eller rørkanten i lavlandsvann, på marbakken der bunnen skråner sterkt ut mot dypet, ved elve- eller bekkos, og i elveavsnitt der langsomme og hurtige strømmer møtes.
Blant forhold som er avgjørende for fiskenes valg av oppholdssted, er vannmassenes temperatur og saltholdighet. Endringer i vanntemperaturen er også den viktigste årsaken til at fisken oppholder seg på forskjellige dyp etter årstiden. Arter som foretrekker kaldt vann, kan gå helt opp i overflaten om høsten og våren. Men når solvarmen begynner å gjøre seg gjeldende, går de ned på dypere vann. Om vinteren står de praktisk talt all fisk på dypt vann.
Mange arter setter strenge krav til vannkvaliteten, andre er mer tilpasningsdyktig. Ørretten foretrekker forholdsvis strie, kjørlige elver. I varmere lavlandsinnsjøer og -elver, som gjerne har grumsete vann med høyere saltinnhold, trives fisk som brasme og andre karpefisker, og dessuten tilpassningsdyktig rovfisk som gjedde. De eneste vannsamlinger av noe størrelse der ingen fisk kan leve, er varme kilder og saltsjøer. Noen fisker lever både i saltvann og ferskvann. Laksen gyter i elvene, men bruker havet som spiskammer. Ålen vokser opp i ferskvann, men gyter i havet.
Fiskens kroppform forteller ofte endel om hva slags miljø den hører hjemme i. En strømlinjet, torpedoformet fisk, som f.eks. ørreten, lever som regel i elver med en god del strøm. En fisk med høy, flattrykt kroppsform, f.eks. en brasme, kan ikke greie seg i denslags elver, den ville blitt tatt av vannpresset straks den vendte bredsiden mot strømmen. Men i frodige dammer, innsjøen og landselver har basmen den fordelen at den lett kan ta seg frem gjennom vannvegetasjonen.
Den langt større variasjonensrikdommen når det gjelder ferskvannsfisk finnes i tropiske elver og innsjøer. I Amazonassystemet regner man med at det forekommer omkring 2000 arter - fra ørsmå maller til kjempemessige arapaimaer som kan bli opptil 3 meter lange og veie 150 kilo. Den mest kjente og beryktede fisken i Amazonfloden er piranha. Denne omkring 30 cm lange fisken lever normalt av mindre fisk. Men om den får sjansen, går den også løs på større bytte med sine sylskarpe tenner. Av et dyr så stort som en ku er det bare skjelettet igjen etter få minutter om dyret blir overfalt av en flokk piranhaer.
En afrikansk lungefisk innehar verdensrekorden blant virveldyr når det gjelder å holde seg i live uten vann og føde. Når elven tørker inn, kapsler den seg inn i en blanding av gjørme og slim som tørker til en hard ball. Her lever den til regntiden igjen fyller elven med vann. Ved laboratorieforsøk er det vist at lungefisken kan leve i mer enn 7 år på denne måten.